{ "id": "133", "displayName": "fiskeridirWMS", "shortDisplayName": null, "description": "
Inneholder en rekke datasett knyttet til forvaltning av fiskeri og akvakultur. Blant annet godkjente akvakulturlokaliteter, gyteområder og fiskeplasser, fiskerireguleringer, fiskeriaktivitet og verneområder.
Kartlaget viser gytefelt for kysttorsk som er kartlagt av Havforskningsinstituttet gjennom ”Nasjonalt program for kartlegging av marine naturtyper” (2007-2019) og ”Kartlegging av gytefelt og oppvekstområder for kommersielt viktige arter i kystsonen” (2020- ). Kartleggingen har benyttet data fra både feltinnsamling av egg, Fiskeridirektoratets intervjuundersøkelser og modellering av oseanografi for å vurdere hvilke områder som kan være de viktigste gytefeltene for stasjonære bestander av kysttorsk.
Kartleggingen dekker ikke ytre kyststrøk, Lofoten og Vesterålen.
Havforskningsinstituttet foretar fortløpende nye undersøkelser og kartlaget vil bli oppdatert etter hvert som Fiskeridirektoratet mottar nye data.
Ved verdisetting benyttes et system med inndeling i tre klasser (bmverdi), benevnt A, B, og C:
A - nasjonalt viktig gytefelt
B - regionalt viktig gytefelt
C - lokalt viktig gytefelt
For mer informasjon om kartlegging av gytefelt for kysttorsk klikk her
For mer informasjon om verdisetting og marint bilogisk mangfold klikk her
Oppdatert mars 2022
Kartlaget viser området Havforskningsinstituttet (HI) har undersøkt for datasettet “Gytefelt torsk MB”. Dekningskartet er laget ved å legge på en buffersone rundt alle feltstasjoner HI har brukt for å foreta eggtrekk. Buffersonene representerer området hvor feltstasjonene regnes som representative, og det skraverte området regnes derfor som dekket av HIs undersøkelser.
Formålet med dekningskartet er å avklare hvorfor et konkret område ikke har registrerte gytefelt; er grunnen at området ikke er undersøkt, eller at området er undersøkt men at tilstrekkelig mengde egg ikke var tilstede for å kunne klassifisere området som et gytefelt.
Sist oppdatert: Februar 2022
Datasettet viser områder hvor det blir fanget gytefisk, hvilken art og gyteperiode.
Et gyteområde er et arealavgrenset område der yrkesfiskerne har opplyst å ha fått fisk med rennende rogn eller å ha sett fiskerogn på havbunnen (for eksempel silderogn).
Opplysningene omhandler kommersielle arter. Opplysningene er samlet inn av Fiskeridirektoratet, i hovedsak gjennom intervju med fiskere. Datasettet er under kontinuerlig oppdatering.
Oppvekstområde: Et arealavgrenset område og habitat som er viktig for overlevelsen til yngel og småfisk i perioden frem til de når fangstbar størrelse eller kan rekruttere til bestanden.
Beiteområde: Et arealavgrenset område med store ansamlinger av beitende fisk i fangstbar størrelse.
Dataene er samlet inn av Fiskeridirektoratet, i hovedsak gjennom intervju med fiskere. Datasettet er under kontinuerlig oppdatering.
En fiskeplass er et arealavgrenset område hvor det drives eller har vært drevet kommersielt fiske og/eller fangst av marine arter, og som kan påregnes brukt i fremtiden. De registrerte områdene utmerker seg nasjonalt, regionalt eller lokalt.
I fiske med aktive redskaper er det fiskeredskapen som aktivt fanger fisk eller skalldyr. Eksempel på aktive redskaper er trål, snurrevad, snurpenot og landnot.
I fiske med passive redskap er det fisk og skalldyr som oppsøker redskapene. Eksempler på passive redskap er garn, line og teine.
Kartlag \"Rekefelt\" er et uttrekk fra datasettet \"Fiskeplasser - Aktive redskap\" og viser alle områder hvor reke inngår som en av fangstartene.
Data blir samlet inn av Fiskeridirektoratet gjennom analyse av fangst- og sporingsdata og intervju med fiskere. Datasettet er under kontinuerlig oppdatering.
For mer informasjon om fiskeplasser, se Fiskeplasser (fiskeridir.no)
En fiskeplass er et arealavgrenset område hvor det drives eller har vært drevet kommersielt fiske og/eller fangst av marine arter, og som kan påregnes brukt i fremtiden. De registrerte områdene utmerker seg nasjonalt, regionalt eller lokalt.
I fiske med aktive redskaper er det fiskeredskapen som aktivt fanger fisk eller skalldyr. Eksempel på aktive redskaper er trål, snurrevad, snurpenot og landnot.
I fiske med passive redskap er det fisk og skalldyr som oppsøker redskapene. Eksempler på passive redskap er garn, line og teine.
Kartlag \"Rekefelt\" er et uttrekk fra datasettet \"Fiskeplasser - Aktive redskap\" og viser alle områder hvor reke inngår som en av fangstartene.
Data blir samlet inn av Fiskeridirektoratet gjennom analyse av fangst- og sporingsdata og intervju med fiskere. Datasettet er under kontinuerlig oppdatering.
For mer informasjon om fiskeplasser, se Fiskeplasser (fiskeridir.no)
En fiskeplass er et arealavgrenset område hvor det drives eller har vært drevet kommersielt fiske og/eller fangst av marine arter, og som kan påregnes brukt i fremtiden. De registrerte områdene utmerker seg nasjonalt, regionalt eller lokalt.
I fiske med aktive redskaper er det fiskeredskapen som aktivt fanger fisk eller skalldyr. Eksempel på aktive redskaper er trål, snurrevad, snurpenot og landnot.
I fiske med passive redskap er det fisk og skalldyr som oppsøker redskapene. Eksempler på passive redskap er garn, line og teine.
Kartlag \"Rekefelt\" er et uttrekk fra datasettet \"Fiskeplasser - Aktive redskap\" og viser alle områder hvor reke inngår som en av fangstartene.
Data blir samlet inn av Fiskeridirektoratet gjennom analyse av fangst- og sporingsdata og intervju med fiskere. Datasettet er under kontinuerlig oppdatering.
For mer informasjon om fiskeplasser, se Fiskeplasser (fiskeridir.no)
Områder som har blitt kommersielt utnyttet til høsting av skjell. Datasettet har ulik dekningsgrad.
Datasettet viser områder som brukes eller har vært brukt til låssetting av fisk. En låssettingsplass er et arealavgrenset område der fiskere i en avgrenset tidsperiode fortøyer nøter/merder for mellomlagring av fangst fra notfiske på pelagiske arter. De registrerte områdene utmerker seg nasjonalt, regionalt eller lokalt.
Data blir samlet inn av Fiskeridirektoratet gjennom intervju med fiskere, innrapporterte låssettinger, samt analyse av fangst- og sporingsdata. Datasettet er under kontinuerlig oppdatering.
For mer informasjon om låssettingsplasser, se Låssettingsplassar (fiskeridir.no)
Fra og med 1. mars til og med 31. mai er alt fiske forbudt i et område i Borgundfjorden, også etter andre arter enn torsk, hyse og sei. Forbudet gjelder likevel ikke fiske med håndsnøre eller fiskestang. Fiskeridirektoratet kan gjøre unntak fra forbudet for fartøy som fisker med andre konvensjonelle redskap enn snurrevad dersom det anses å være vesentlige konsentrasjoner av skrei i området.
Fastsatt i Forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N, § 32.Tiltak for vern av kysttorsk. https://lovdata.no/LTI/forskrift/2022-12-21-2523/§32
Forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N, § 32 og Forskrift om gjennomføring av fiske, fangst og høsting av viltlevende marine ressurser (høstingsforskriften) § 31
2023: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-12-21-2523
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-12-23-3910/kapVI#kapVI
Forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N, § 32 og Forskrift om gjennomføring av fiske, fangst og høsting av viltlevende marine ressurser (høstingsforskriften) § 31
2023: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2022-12-21-2523
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-12-23-3910/kapVI#kapVI
Kartet viser linjer innenfor fjordlinjene for fartøy over 15 meter som fisker sei med not ihht \"Forskrift om gjennomføring av fiske, fangst og høsting av viltlevende marine ressurser (høstingsforskriften)\" https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-12-23-3910/
Ved fiske etter sei med not nord for Kibergsneset mellom N 70° 17,34′ Ø 31° 03,83′ og N 70° 21,70′ Ø 31°08,66′, i ytre del av Laksefjorden, i ytre del av Porsangerfjorden og i et område innenfor Sørøya mellom N 70° 58,00′ Ø 24° 32,10′ og N 70° 23,50′ Ø 21° 42,48′, er det uten hinder av forbudet i første ledd tillatt for fartøy under 28 meter å fiske innenfor fjordlinjene, men utenfor linjer som er angitt i vedlegg 5 til denne forskriften, når fartøyet er forhåndsregistrert (påmeldt) hos Fiskeridirektoratet og rapporterer i henhold til krav som stilles.
Sist oppdatert: 12.05.2017
Kartlaget viser reguleringer som er beskrevet i \"Forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2023\".
Kartlaget viser reguleringer som er beskrevet i \"Forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2023\".
J-168-2012: Forskrift om forbud mot høsting av flatøsters i deler av Sørlandsleia i Arendal kommune
Det er forbudt å høste flatøsters (Ostrea edulis L) i den delen av Sørlandsleia som ligger mellom Løvøybrua (N 58° 31,562’ Ø 08° 54,186’), Fantoddsundbrua (N58° 33,203 Ø 08° 58,059’), og Strømsundbrua (N 58° 33,029’ Ø 08° 58,433’).
Forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2023, § 32.Tiltak for vern av kysttorsk
Forskrift om gjennomføring av fiske, fangst og høsting av viltlevende marine ressurser (høstingsforskriften) https://lovdata.no/forskrift/2021-12-23-3910
Hummaren er freda store delar av året og det er etablert mange fredings- og bevaringsområde. Mer informasjon om fredning av hummer.
Se gjeldende j-melding for forskrift om fredningsområder for hummer.
Formålet med denne forskrift er å beskytte sårbare marine økosystemer. Forskriften gjelder ved fiske med bunnredskap i Norges territorialfarvann, Norges økonomiske sone inklusive fiskerisonen rundt Jan Mayen og fiskevernsonen ved Svalbard. De fire grønnskraverte områdene er nye fiskeområder. Det vil si at fiske kun er tillatt dersom det er søkt om og innvilget spesiell tillatelse. De 10 rødskraverte områdene er stengte områder. Det vil si at fiske med redskap som berører bunnen forbys
Forskrift om regulering av fiske for å beskytte sårbare marine økosystemer https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-07-01-755
§ 58 Høstingsforskrift https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-12-23-3910
Med unntak av fiske etter reker med trål og skraping av skjell er det ikke tillatt å drive høsting i følgende områder:
Innenfor 20 nautiske mil fra grunnlinjene rundt Bjørnøya avgrenset av fiskevernsonen.
Innenfor 15 nautiske mil fra grunnlinjene på vestsiden av Spitsbergen fra Sørkapp til 77° 30′ N.
Innenfor 20 nautiske mil fra grunnlinjene på vestsiden av Spitsbergen nord for 77° 30′ N og vest for 14° Ø.
Forskrift om forbud mot fiske i oppvekstområder for torsk i Norges økonomiske sone sør for 62° N, kommer en ny forskrift hvert år
2022 (utgått): https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Regelverk-og-reguleringer/J-meldinger/Utgaatte-J-meldinger/j-138-2022
Forskrift om regulering av fisket etter leppefisk
Forskningsområde
Det er forbudt å fiske leppefisk i et område i Austevoll kommune avgrenset av en rette linjer mellom følgende posisjoner:
N 60° 05,514` Ø 005° 16,099`
N 60° 05,638` Ø 005° 16,439`
N 60° 04,877` Ø 005° 17,809`
N 60° 04,736` Ø 005° 17,497`
Forskrift om lokal regulering av Lofotfisket for 2023.
Forskriften gjelder i perioden 1. mars til 15. april 2023.
Innfører seks områder med såkalte fleksible felleshav mellom Svolvær og Røst.
All faststående redskap og fløytline skal tas om bord i fartøyet senest kl. 10.00 og kan tidligst settes ut kl. 17.00 innenfor de fleksible felleshavene, og det er bare tillatt å fiske med snurrevad i de fleksible felleshavene mellom kl. 10.00 og 17.00.
https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Nyheter/2023/lokal-regulering-av-lofotfisket-for-2023-fastsatt
Område på Skagerrakkysten med innført maksimalmål for hummer på 32cm (totallengde).
For å finne totallengde måler du hummeren fra spissen av pannehornet til den bakre kant av midterste svømmelapp.
Datasettet er utarbeidet etter regulering: Forskrift om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26 grader Ø mv. i 2024
Datasettet viser områder hvor det er forbud mot å drive fiske i nærheten, vedtatt i Forskrift om beskyttelse av korallrev mot ødeleggelser som følge av fiskeriaktivitet Forskrift om endring om utøvelse av fisket i sjøen.
Formålet er beskyttelse av korallrev mot ødeleggelser som følge av fiskeriaktivitet, og derigjennom bidra til en forsvarlig ressursforvaltning blant annet ved å sikre reproduksjons- og oppvekstområder for mange fiskeslag.
Forskrift om gjennomføring av fiske, fangst og høsting av viltlevende marine ressurser (høstingsforskriften) https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-12-23-3910/
§ 33 Krokbegrensning ved fiske innenfor fjordlinjene
Det er forbudt å fiske med bunnline med mer enn 5000 kroker per døgn for fartøy som fisker med slikt redskap innenfor fjordlinjene. Dersom fartøyet fisker med bunnline både innenfor og utenfor fjordlinjene, skal det totale antall kroker ikke overstige 5000.
Sist oppdatert: 01.03.2022\t
Telemark-Sverige område- fiskeforbud hele året
Det er forbudt å fiske torsk innenfor grunnlinjen fra og med Telemark til grensen mot Sverige.
Forbudet gjelder ikke bifangst av torsk som fiskes i medhold av dispensasjon etter forskrift. Det er likevel adgang til å beholde torsk som tas som uunngåelig bifangst i fisket etter andre arter, og som ikke er levedyktig. Forbudet gjelder også ved dykking.
Forskriften tredde i kraft 15. juni 2019. Opprinnelig J-melding i Utøvelsesforskriften
Kapittel VIII. Forbud mot å fiske bestemte arter til bestemte tider
Stengte gytefelt- Alt fiske er forbudt fra og med 1. januar til og med 30. april. Dette tema vises områdene.
Forskrift om forbud mot fiske i gytefelt for torskLovtekst
Sist oppdatert: 01.04.2024
Nasjonale laksefjorder er fjorder hvor der er restriksjoner for oppdrett av laksefisk. Formålet med nasjonale laksefjorder er å gi et utvalg av de viktigste villlaksbestandene i Norge en særlig beskyttelse mot inngrep og aktiviteter i vassdragene og mot oppdrettsvirksomhet i de nærliggende fjord- og kystområdene. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-06-22-961
Sist oppdatert: 23.09.2016
Forskrift om gjennomføring av fiske, fangst og høsting av viltlevende marine ressurser (høstingsforskriften)
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2021-12-23-3910
Kapittel XIII: Adgang til å drive trålfiske innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene utenfor det norske fastland (§60-62)
Det er ikke tillatt å høste tare i referanseområdene uten særskilt tillatelse fra Fiskeridirektoratet i referanseområdene.
Områdene er knyttet til forskrifter om høsting av tare:
Sist oppdatert: mars 2020
Forskrift om regulering av fisket etter tobis, kommer en ny forskrift hvert år
Forskrift om forbud mot fiske i gyteområder for torsk i Norges økonomiske sone sør for 62° N, kommer en ny forskrift hvert år
Tare høstefelt i Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal og Trøndelag og Nordland
Feltgrenser følger langs hele bredde- og lengdeminutter, med bredde på 1 nautisk mil for hvert høstefelt i Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal. I Trøndelag har høstefelt 1/2 nautisk mil der grensen mellom feltene følger hvert 1/2 breddeminutt. Se forskrift for mer informasjon om hvilke felt som er åpne.
Innenfor områdene er det stengte områder hvor det er forbudt å høste tare. De vises i tema \"tare - referanseområder\".
Forskrift om høsting av tare i Rogaland og Vestland
Forskrift om høsting av tare i Møre og Romsdal og Trøndelag
Forskrift om høsting av tare i Nordland sør av Vegaøyan verdensarvområde
Forskrift om høsting av tang og tare
Sist oppdatert: sept 2023
Forskrift om regulering av fiske med bunnredskap i Norges økonomiske sone, fiskerisonen rundt Jan Mayen og i fiskevernsone ved Svalbard. Formålet med forskriften som trådde i kraft 1. september 2011 er å beskytte sårbare bunnhabitat. Med bakgrunn i \"føre-var-tilnærmingen\" definerer reglene all havbunn dypere enn 1000 meter som sårbar. På slik bunn kan fiskeredskap føre til stor skade på habitatene på bunnen. Fiske med bunnredskap er i utgangspunktet forbudt på områder dypere enn 1000 meter.
I tillegg gjelder:
Nytt fiskeområde
De grønnskraverte områdene er nye fiskeområder. Det vil si at fiske kun er tillatt dersom det er søkt om og innvilget spesiell tillatelse.
Stengt område
De 10 rødskraverte områdene er stengte områder. Det vil si at fiske med redskap som berører bunnen forbys.
Lenke til lovteksten: Forskrift om regulering av fiske for å beskytte sårbare marine økosystemer
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra norske fartøy per kvartal, basert på data fra satellittsporing og fangstrapportering.
Alle fiskefartøy over 15 meter har installert sporingsutstyr og sender posisjonsrapporter til Norsk FMC. De rapporterer også daglig elektronisk fangstdagbok med opplysninger om hver fangstoperasjon (færre opplysninger for passiv redskap). I Skagerrak utenfor 4 nautiske mil er grensen 12 meter. Normal sporingsfrekvens er én posisjonsrapport per time.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra utenlandske fartøy per år, basert på data fra satellittsporing og ulike typer fangstrapportering.
Utenlandske fartøy videresender kun data når de er i våre farvann: Norges økonomiske sone, Fiskerisonen ved Jan Mayen og Fiskevernesonen ved Svalbard. I Fiskevernsonen mangler vi data fra russiske, britiske og irske fartøy (utenfor territoralgrense).
EU-fartøy rapporterer, tilsvarende de norske, også elektronisk fangstdagbok daglig, mens russiske fartøy kun rapporterer fangst per uke.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra utenlandske fartøy per år, basert på data fra satellittsporing og ulike typer fangstrapportering.
Utenlandske fartøy videresender kun data når de er i våre farvann: Norges økonomiske sone, Fiskerisonen ved Jan Mayen og Fiskevernesonen ved Svalbard. I Fiskevernsonen mangler vi data fra russiske, britiske og irske fartøy (utenfor territoralgrense).
EU-fartøy rapporterer, tilsvarende de norske, også elektronisk fangstdagbok daglig, mens russiske fartøy kun rapporterer fangst per uke.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra utenlandske fartøy per år, basert på data fra satellittsporing og ulike typer fangstrapportering.
Utenlandske fartøy videresender kun data når de er i våre farvann: Norges økonomiske sone, Fiskerisonen ved Jan Mayen og Fiskevernesonen ved Svalbard. I Fiskevernsonen mangler vi data fra russiske, britiske og irske fartøy (utenfor territoralgrense).
EU-fartøy rapporterer, tilsvarende de norske, også elektronisk fangstdagbok daglig, mens russiske fartøy kun rapporterer fangst per uke.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra utenlandske fartøy per år, basert på data fra satellittsporing og ulike typer fangstrapportering.
Utenlandske fartøy videresender kun data når de er i våre farvann: Norges økonomiske sone, Fiskerisonen ved Jan Mayen og Fiskevernesonen ved Svalbard. I Fiskevernsonen mangler vi data fra russiske, britiske og irske fartøy (utenfor territoralgrense).
EU-fartøy rapporterer, tilsvarende de norske, også elektronisk fangstdagbok daglig, mens russiske fartøy kun rapporterer fangst per uke.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra utenlandske fartøy per år, basert på data fra satellittsporing og ulike typer fangstrapportering.
Utenlandske fartøy videresender kun data når de er i våre farvann: Norges økonomiske sone, Fiskerisonen ved Jan Mayen og Fiskevernesonen ved Svalbard. I Fiskevernsonen mangler vi data fra russiske, britiske og irske fartøy (utenfor territoralgrense).
EU-fartøy rapporterer, tilsvarende de norske, også elektronisk fangstdagbok daglig, mens russiske fartøy kun rapporterer fangst per uke.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra utenlandske fartøy per år, basert på data fra satellittsporing og ulike typer fangstrapportering.
Utenlandske fartøy videresender kun data når de er i våre farvann: Norges økonomiske sone, Fiskerisonen ved Jan Mayen og Fiskevernesonen ved Svalbard. I Fiskevernsonen mangler vi data fra russiske, britiske og irske fartøy (utenfor territoralgrense).
EU-fartøy rapporterer, tilsvarende de norske, også elektronisk fangstdagbok daglig, mens russiske fartøy kun rapporterer fangst per uke.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra utenlandske fartøy per år, basert på data fra satellittsporing og ulike typer fangstrapportering.
Utenlandske fartøy videresender kun data når de er i våre farvann: Norges økonomiske sone, Fiskerisonen ved Jan Mayen og Fiskevernesonen ved Svalbard. I Fiskevernsonen mangler vi data fra russiske, britiske og irske fartøy (utenfor territoralgrense).
EU-fartøy rapporterer, tilsvarende de norske, også elektronisk fangstdagbok daglig, mens russiske fartøy kun rapporterer fangst per uke.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra utenlandske fartøy per år, basert på data fra satellittsporing og ulike typer fangstrapportering.
Utenlandske fartøy videresender kun data når de er i våre farvann: Norges økonomiske sone, Fiskerisonen ved Jan Mayen og Fiskevernesonen ved Svalbard. I Fiskevernsonen mangler vi data fra russiske, britiske og irske fartøy (utenfor territoralgrense).
EU-fartøy rapporterer, tilsvarende de norske, også elektronisk fangstdagbok daglig, mens russiske fartøy kun rapporterer fangst per uke.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra utenlandske fartøy per år, basert på data fra satellittsporing og ulike typer fangstrapportering.
Utenlandske fartøy videresender kun data når de er i våre farvann: Norges økonomiske sone, Fiskerisonen ved Jan Mayen og Fiskevernesonen ved Svalbard. I Fiskevernsonen mangler vi data fra russiske, britiske og irske fartøy (utenfor territoralgrense).
EU-fartøy rapporterer, tilsvarende de norske, også elektronisk fangstdagbok daglig, mens russiske fartøy kun rapporterer fangst per uke.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.
Kartet viser fiskeriaktivitet fra utenlandske fartøy per år, basert på data fra satellittsporing og ulike typer fangstrapportering.
Utenlandske fartøy videresender kun data når de er i våre farvann: Norges økonomiske sone, Fiskerisonen ved Jan Mayen og Fiskevernesonen ved Svalbard. I Fiskevernsonen mangler vi data fra russiske, britiske og irske fartøy (utenfor territoralgrense).
EU-fartøy rapporterer, tilsvarende de norske, også elektronisk fangstdagbok daglig, mens russiske fartøy kun rapporterer fangst per uke.
Mer informasjon om elektronisk rapportering finnes på vår nettside.